En jente, en ung jente, yngere enn han.
svakere, mer sårbar og usikker på seg selv.
tid. år, måneder, uker, dager, timer, sekunder.
en svak flamme tennes. men slukket i samme
øyeblikk. flammen slukket, men jenta ser fortsatt
lyset. hun venter, og venter, og venter.
år, måneder, uker, dager, timer, sekunder.
Alltid sitter hun der med et lite håp, om at en gang
skal flammen tennes igjen.
En flamme tennes. Ikke den samme flammen
som en gang var. Denne gangen var det en ny
flamme, men med tiden slukket denne flammen også.
Jenta kunne fortsatt se lyset. lyset langt langt fremme.
lyset i tunellen. kanskje det var flammen? flammen hun
viste at alltid ville være der?
tiden fortsatte å gå, og jenta ventet. mye skjedde i mellomtiden
men hun satt alltid der å ventet. Hun ventet på ham. Han
som hun ville ha, han hun alltid ville ha.
Støt som fra et strømgjerde, kom fykende gjennom kroppen
hver eneste gang han viste seg for henne. Han var den som
alltid trakk frem smilet som den lille jenta aldri kunne holde
tilbake. hun var sjangseløs.
tiden gikk. felles interesser, internett og nyskjerrighet ble vekket.
stadig mer og mer kontakt. Hun mer interresert enn han.
Hun som alltid var småforelsket, sjenert og nyskjerrig.
Hun som alltid gjemte seg bak alle andre, men alikevell tittet frem
over skulderen. Hun som alltid skammet seg over seg selv, sin egen kropp
og alt ved henne. hvordan kunne hun sitte med håpet? håpet om at en dag
skulle han, akkurat han bli hennes.
kontakten mellom to unge mennesker ble stadig større.
han, mye eldre enn henne, men likevell var interessen der.
Det neste steget var vennskap. vennskap som to kompiser,
helt vanlig, ikke noe mer. ingen flamme hos han, men alltid det
lille lyset hos henne. snakket han til henne, måtte det være tilfeldighet.
som om han skulle bry seg om en så liten jente, en usynlig liten jente. lik
som alle andre. Ikke spessielt pen, verken søt eller sjarmerende, tynn og formløs.
akkurat som alle andre, men likevell på langt nær så bra.
vennskapet bygges opp, det ekstra lyset slukker, men ikke helt.
hun ser fortsatt noe i han, og håpet der der, pitte lite, men det er der.
snakk over internett. det betydde så mye for henne,
men så lite for han. men likevell lot hun gleden snike
seg innpå. hun hoppet i sengen. det at han i det heletatt
svarte på meldingene var en gledesbølge. det var det hun så frem til
hver eneste dag, den lille snakken med ham.
om snakken holdt på i 3 minutter eller 2 timer, hadde lite å si.
Skittent, normalt, kjedelig eller spennende, hun gikk
for det meste med på alt. så lenge han snakket tilbake,
snakket hun. nå var han med i gamet.
En generøs date. film date.
nå var vi kommet såpass langt.
aldri trodde jenta at dette skulle bli noe.
det trodde vell ikke ham heller.
var dette bare hverdagsgøy for ham?
det kriblet i magen. hun gikk mot ham.
for hver eneste steg hun tok fremover, var hun nermere
det som nå er hennes kjæreste og nærmeste.
de møttes. midt på natten. snøen lå som en dyne på bakken.
i løs pudder gikk de mot huset. huset hvor alt startet.
filmen snurret. hun klarte ikke følge med på hva som
skjedde forran henne på skjermen. det eneste som var i hodet
hennes var, skal? skal ikke? skal? skal ikke?
Skulle hun gjøre det? skulle hun hoppe ut av flyet og
satse på at falskjermen løste seg ut, eller skulle hun bli i flyet
hvor det var tryggest å være?
skal ? skal ikke ?
skulle hun kysse ham? tenkte han det samme?
det var så mangen tanker i hodet. nå turte hun såvidt å
snu seg.
stemningen lettet litt, og hun ble stadig mer avslappet.
tiden gikk, og ettersom den gikk tenkte hun ikke
så mye over det lenger. hun la tankene om kysset bak seg.
hun snudde seg, forsiktig og lydløst. de satt i samme stol, hun oppå han.
Han fraktet henne fra jordoverflaten til universet med alle stjerner og
tusen minner da leppene hans berørte hennes.
et kyss, et ømt kyss, en liten berøring mellom to unge mennesker som
alikevell var så stor. større for henne en for ham.
Det var der det startet. skulle det fortsette?
hva skjedde nå? var det engangstilfelle.
ville øyblikket noen gang finne sted igjen.
hun var lykkelig, men redd. redd for at dette var
en missforståelse. en tvungen situasjon.
den dag i dag har det ikke noe å si om det var en tvungen
situasjon, eller om det var med mening og vilje.
flammen lyser nå. kjærlighet, sterkere en hos noen andre.
forelskelse, mer enn noe annet. det var de to, det hadde alltid
vært det, og det skulle det alltid være.
hver eneste lille berøring fører henne til en annen verden,
til universet, der alle stjernene holder til. stjerner som er minner.
uforglemmelige minner. både hos han, og henne.
som hun ville ha, han hun alltid ville ha.
Støt som fra et strømgjerde, kom fykende gjennom kroppen
hver eneste gang han viste seg for henne. Han var den som
alltid trakk frem smilet som den lille jenta aldri kunne holde
tilbake. hun var sjangseløs.
tiden gikk. felles interesser, internett og nyskjerrighet ble vekket.
stadig mer og mer kontakt. Hun mer interresert enn han.
Hun som alltid var småforelsket, sjenert og nyskjerrig.
Hun som alltid gjemte seg bak alle andre, men alikevell tittet frem
over skulderen. Hun som alltid skammet seg over seg selv, sin egen kropp
og alt ved henne. hvordan kunne hun sitte med håpet? håpet om at en dag
skulle han, akkurat han bli hennes.
kontakten mellom to unge mennesker ble stadig større.
han, mye eldre enn henne, men likevell var interessen der.
Det neste steget var vennskap. vennskap som to kompiser,
helt vanlig, ikke noe mer. ingen flamme hos han, men alltid det
lille lyset hos henne. snakket han til henne, måtte det være tilfeldighet.
som om han skulle bry seg om en så liten jente, en usynlig liten jente. lik
som alle andre. Ikke spessielt pen, verken søt eller sjarmerende, tynn og formløs.
akkurat som alle andre, men likevell på langt nær så bra.
vennskapet bygges opp, det ekstra lyset slukker, men ikke helt.
hun ser fortsatt noe i han, og håpet der der, pitte lite, men det er der.
snakk over internett. det betydde så mye for henne,
men så lite for han. men likevell lot hun gleden snike
seg innpå. hun hoppet i sengen. det at han i det heletatt
svarte på meldingene var en gledesbølge. det var det hun så frem til
hver eneste dag, den lille snakken med ham.
om snakken holdt på i 3 minutter eller 2 timer, hadde lite å si.
Skittent, normalt, kjedelig eller spennende, hun gikk
for det meste med på alt. så lenge han snakket tilbake,
snakket hun. nå var han med i gamet.
En generøs date. film date.
nå var vi kommet såpass langt.
aldri trodde jenta at dette skulle bli noe.
det trodde vell ikke ham heller.
var dette bare hverdagsgøy for ham?
det kriblet i magen. hun gikk mot ham.
for hver eneste steg hun tok fremover, var hun nermere
det som nå er hennes kjæreste og nærmeste.
de møttes. midt på natten. snøen lå som en dyne på bakken.
i løs pudder gikk de mot huset. huset hvor alt startet.
filmen snurret. hun klarte ikke følge med på hva som
skjedde forran henne på skjermen. det eneste som var i hodet
hennes var, skal? skal ikke? skal? skal ikke?
Skulle hun gjøre det? skulle hun hoppe ut av flyet og
satse på at falskjermen løste seg ut, eller skulle hun bli i flyet
hvor det var tryggest å være?
skal ? skal ikke ?
skulle hun kysse ham? tenkte han det samme?
det var så mangen tanker i hodet. nå turte hun såvidt å
snu seg.
stemningen lettet litt, og hun ble stadig mer avslappet.
tiden gikk, og ettersom den gikk tenkte hun ikke
så mye over det lenger. hun la tankene om kysset bak seg.
hun snudde seg, forsiktig og lydløst. de satt i samme stol, hun oppå han.
Han fraktet henne fra jordoverflaten til universet med alle stjerner og
tusen minner da leppene hans berørte hennes.
et kyss, et ømt kyss, en liten berøring mellom to unge mennesker som
alikevell var så stor. større for henne en for ham.
Det var der det startet. skulle det fortsette?
hva skjedde nå? var det engangstilfelle.
ville øyblikket noen gang finne sted igjen.
hun var lykkelig, men redd. redd for at dette var
en missforståelse. en tvungen situasjon.
den dag i dag har det ikke noe å si om det var en tvungen
situasjon, eller om det var med mening og vilje.
flammen lyser nå. kjærlighet, sterkere en hos noen andre.
forelskelse, mer enn noe annet. det var de to, det hadde alltid
vært det, og det skulle det alltid være.
hver eneste lille berøring fører henne til en annen verden,
til universet, der alle stjernene holder til. stjerner som er minner.
uforglemmelige minner. både hos han, og henne.
