onsdag 7. september 2011

Tanker

Jeg har så mange tanker
jeg er så urolig
jeg er redd

jeg er jenta som ikke lenger sover om natten
jenta som ikke spiser maten ved kjøkkenbordet
jenta som har en tanke og tusen spørsmål
jenta som har alle som støtter henne, men likevell 
føler seg helt alene

jenta som alltid har en salt tåre i øyekroken
jenta som er blank på øynene og tørr på leppene
jenta som ikke kan konsentrere seg
jenta som gråter selvom han har det fint


hun kan ikke slappe av før hun har ham der, 
ved siden av seg, i armkroken, i sengen. trygt og godt

hun er rammet av en følelse om at hva som helst 
kan skje, når som helst. 
det er som om hun hører en tikkende bombe som 
kan smelle i nærmeste sekund, når som helst

hun blir informert om at nå er alt okei, og hennes
kjære har det fint, ikke vær urolig. 
i neste sekund er situasjonen snudd på hodet. 
dette gjør henne usikker. 

hun har et skjerf, et skjerf som minner henne om han. 
hun har det med seg, over alt. 
alltid henger det rundt halsen på jenta.
på skolen, når hun gjør lekser og om natten når
hun ligger i sengen sin uten ham. 

skjerfet dufter et snev av hans parfyme. 
hun kan ikke sette ord på om det lukter søtt eller surt
men det lukter godt. 
det luker ham, kjæresten. 
ham som hun er så fryktelig glad i. 
han som betyr alt for den lille jenta


tusen spørsmål svever rundt jenta. 
hvorfor ville en person gjøre den gutten
noe vondt i det hele tatt. 

den gutten. han som er så god, han som får henne 
til å smile, han som får henne til å føle seg vell
han som er som en egen motivasjon for jenta. 

Jenta er sint, hun er lei seg men mest av alt 
redd. redd for alt som kan skje, og det som har skjedd. 

Hun gråter litt, litt over alt, og litt forran alle. 
det gjør da ikke noe? alle er der, men hun er likevell 
alene. på trinnet, blandt alle venner er det bare hun som 
kan ha den følelsen, det bare hun som har kjennskap til 
det som skjer, det er hun som er redd. redd for sin kjære.


gutten har det fint, men jenta må se det med egne øyne
og føle den tryggheten selv før hun kan ta det med ro. 

Jenta vil snakke med ham hele tiden. 
men hun vet ikke hva hun skal si, og hun vil
absolutt ikke mase. 

Hun kan ikke si annet en går det bra med deg,
hvordan har du det, jeg savner deg eller beskrive 
med fattige ord hvor mye han betyr for henne. 
hun klarer ikke si det en gang.