Jeg tror jeg har funnet meningen med livet. Når noen sier livet danner jeg meg et pusslespill i hodet. Et pusslespill fullt av brikker. brikkene er de verdiene i livet jeg setter pris på, det positive, ting som får meg til å smile, og føle meg vell. Tingene jeg ikke liker er også brikker som hører til i pusslespillet. Men disse brikkene dekkes over og byttes ut med de som er godt likt.
Jeg har rett og slett dannet med en metafor.
Det er godt å kunne skrive slike setninger. selv jeg har klart å sette fokuset på det positive, legge de negativet bak meg og starte "livet" på nytt når jeg trenger det, med uskrevne tekster og blanke ark.
the rest is still unwritten.
- En person som er veldig viktig for meg lærte meg at det å hate andre mennesker, og bare fokusere på det negative gjør noe med deg selv også. Når det går for langt hater du alle så mye at du hater deg selv.
- En annen viktig person lærte meg det å forkusere på det positive i livet. Han lever på de positive tankene, og legger det negative bak seg. det å drive med det du selv ønsker å gjøre, bruke tiden til det du vil men likevell fornuftig.