Livet da og nå

Jenta var 13 år gammel. Hun gikk på skolen og hun hatet det. Hun gjorde ikke lekser og øvet ikke til prøver. Hun skulket, og løy til vennene sine hele tiden. Hun var den slemmeste jenten på skolen og hun likte ingen andre en seg selv. Hun hadde som de fleste andre en mor, og en far. Hun hadde også en bror. Forholdet til ham var ikke noe spessielt, han var slem, hun var slem, de var slemme. Hun spiste 4 måltider hver dag. Hun var alltid en av de tynneste, uansett. Hun var kjent som den høye, tynne jenta.

Jenta ble 14 år gammel. Hun gikk fortsatt på skolen. Noen dager var det gøy, andre dager var forferdelige. 

Hun gjorde lekser noen ganger, men sjeldent. Hun øvet litt oftere til prøver, men resultatene ble ikke bra fordeom. Hun var til å stole på nå, hun var blitt hakket mer snill og rolig. Hun likte noen, men misslikte fortsatt flertallet. Broren bodde ikke hjemme lenger, han hadde flyttet. og det var deilig, men samtidig litt trist. Nå ble jenta ertet på skolen fordi hun var jenta med bena som knakk om man blåste på dem, hun hadde bh størrelsen til en jente på 10 år, ribben og ryggmark som var godt synlig og kallenavnet var fyrstikken. Dette såret, men ga samtidig en god følelse.

Hun ble vandt til dette nå. Hun var tynn og hun viste det godt selv. Var det så mye som en eneste person som sa noe annet, gikk alt andre vegen. Det var da alt snudde. Et tankehelvette av tanker og handlinger som hun bare ikke klarte å utføre. Han sa kanskje ikke feit, men han sa noe som fikk henne til å tenke, jeg må bli tynnere. Denne tanken var i hodet hennes hver eneste gang hun puttet noe i munnen. 

Tiden gikk, og hun la tankene bak seg. Hun var nå tilbake til det normale, og tanker om mat og tykke lår var vekke. Hun spiste alt fra salater til dritmat og godis uten at det brydde henne et gram.

Jenta ble 15 år gammel. Hun gikk fortsatt på skolen. Nå var det absolutt ikke gøy. hun ville alt annet en å gå på skolen. Hun ville ha kjæresten hun hadde drømt om i evigheter, hun ville utforske nye ting, hun ville se en forandring i hverdagen. et år i niendeklasse gikk, sakte, men sikkert. 

Hun fikk han som hun alltid hadde villet ha. han som alltid hadde vært i tankene, sammen med alt annet. 

Små kommentarer her og der snurret rundt jenta igjen. Nå var tankene kommet for å bli, det kunne hun kjenne på seg. Hun la skylden på han som hadde kommentert en småting som betød så lite for han. Han tenkte overhodet ikke over hva han sa til jenta. Han kunne ikke vite at jenta levde hver eneste dag i et tankehelvette om mat, vekt og utseende.

Hun kunne ikke lenger skylde på noen, for nå satt hun seg selv i situasjonen, med vilje. Det gjør henne ingen verdens ting, men dette påvirker både venner og familie negativt. at de skal streve med å hjelpe en jente tilbake på sporet, men egentlig har 1093 andre viktige ting å tenke på. det er egoistisk å sette seg selv i en slik situasjon, men det stopper heller ikke jenten. Nå er hun faktisk bestemt.




Er det dette som skal til for å gjøre jenten glad og fornøgd med seg selv, så la henne drive på, men hold om et øye så det ikke går helt av sporte. Men jenta har kontroll, det vet hun. hun kjenner det på seg selv. so, stay calm and don't eat is her new lifestyle. peace